Hopp til innhold

Pancasila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pancasila er betegnelsen for Indonesias statsbærende filosofi eller ideologi. Ordet pancasila er sammensatt av to ord fra sanskrit: "panca" som betyr «fem» og "sila" som betyr «prinsipp». Det dreier seg om fem prinsipper som anses som uatskillelige og i samspill med hverandre, og som til en viss grad er formet etter den opprinnelige pancasila, som er en buddhistisk etisk rettesnor.

Det var i 1945 at den fremtidige indonesiske president Sukarno fremholdt pancasila som førende for indonesisk nasjonalfølelse. Det skjedde i en tale som hadde til hensikt å overkomme konflikter mellom muslimer, nasjonalister og kristne. Prinsippene ble nedfelt i grunnloven som ble utarbeidet senere samme år.

De fem prinsippene er

  1. Troen på den ene og eneste Gud (Ketuhanan yang Maha Esa)
  2. Rettferdig og sivilisert menneskelighet (Kemanusiaan yang Adil dan Beradab)
  3. Indonesias enhet (Persatuan Indonesia)
  4. Demokrati veiledet av den indre visdom i samstemmigheten som utspringer fra drøftelsene blant representantene (Kerakyatan yang Dipimpin oleh Hikmat Kebijaksanaan dalam Permusyawaratan/Perwakilan)
  5. Sosial rettferd for hele det indonesiske folk (Keadilan Sosial bagi Seluruh Rakyat Indonesia)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]