På overgangen fra yngre dryas til holocen for 11 600 år siden ble det i løpet av noen få hundre år like varmt som i dag. Breen smeltet svært raskt tilbake og dette ga noen enorme smeltevannselver. Nesten all sand og grus og marin leire i Norge er dannet av disse smeltevannselvene.
Østlandsområdet, fra Raet til Mjøsa, er et klassisk område for studier av denne perioden. Innenfor Raet kommer Ås-Ski-trinnet. Det er uklart om disse er dannet i slutten av yngre dryas eller starten på holocen. Morenen til Akertrinnet ligger rundt Oslo by og demmer opp blant annet Maridalsvannet.
Grustak i Bergertrinnet har forsynt Oslo med grus i flere tiår. Hauersetertrinnet er et isranddelta der breelva har avsatt enorme mengder sand og grus og bygd deltaet opp til havnivået, som der og da var 205 meter over dagens havnivå. Oslo lufthavn Gardermoen ligger på denne grusflaten. Den finkornete leira ble avsatt i sjøen utenfor deltaet og utgjør nå de fruktbare leirområdene på Romerike.
Det siste av de store isranddeltaene er i Minnesundtrinnet som utgjør sørenden av Mjøsa. Det tok om lag 400 år for brefronten å trekke seg tilbake fra Oslo til Minnesund, i gjennomsnitt trakk den seg tilbake rundt 200 meter i året. Den stoppet og dannet avsetningene ved Berger, Jessheim, Hauerseter, Dal og Minnesund, men med ganske korte stopp. Enorme mengder grus og leire ble avsatt i disse områdene. Den yngste morenen på Østlandet, ved Moelv, er om lag 10 500 år gammel.
I Hordaland er landhevningen i holocen godt datert, en vet altså hvor høyt havet sto på hvert sted og til enhver tid. Denne kunnskapen er brukt til å datere isranddeltaer ved å måle høyden. I et landskap med fjell og fjorder i forskjellige retninger ble mønsteret for isavsmeltingen komplisert. Breene i de store fjordene brakk opp raskest. I Sognefjorden trakk brefronten seg tilbake 340 meter i året, i Hardangerfjorden 240 meter, mens den i området imellom trakk seg tilbake i gjennomsnitt 120 meter i året. De siste spor etter breen er en terrasse i Modalen og morener i Eidfjord og Osa, alle datert til å være 10 900 år gamle.
De yngste skuringsstripene i sør-vest Norge viser isbevegelser ut fra Jotunheimen, så her lå siste rest av den aktive brekappen i de høyeste fjellene. På Østlandet derimot lå den siste sammenhengende rest av brekappen tvers over Gudbrandsdalen og Østerdalen og fjellområdene på begge sider av dalene, der is-skillet lå og brekappen var tykkest da den var på det største. Dette førte til at det ble demmet opp store sjøer, større enn Mjøsa i dag, mellom breen og vannskillet i nord. Det kjente Jutulhogget ved Barkald i Østerdalen ble dannet da sjøen i Østerdalen, kalt Nedre Glomsjø, ble tappet over til Rendalen.
For 9500 år siden, sannsynligvis allerede for 10 000 år siden, var brekappen helt borte, selv om små, lokale breer overlevde. Det ser ut som også disse små breene smeltet bort for ca. 7500 år siden. Antagelig var Norge helt uten breer, eller i hvert fall med bare noen ganske få og små breer, i flere hundre år. Dagens breer er altså ikke rester fra istiden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.